Er baggen din pakket ?
Nei så klart er den ikke det ! Jeg er en som liker å gjøre alt i siste liten, eller når fødselen er igang å jeg springer rundt i huset som en hodeløs høns, å i pakkingen så kommer jeg nok til å glemme 90% av alt jeg burde ha med, mens jeg tar med mye tull jeg ikke trenger. Men skal gjøre et nytt forsøk i kveld å det er å pakke den baggen’! Lille S sin bag er pakket og klar heldigvis, men det er jo så mye koseligere å pakke babybaggen en sin egen.
Er jeg mentalt klar for dette nå?
Blir en noensinne klar for en fødsel? Alle mine fødsler har gått ganske bra, selv om jeg mener det har vært en tortur uten like. Mine to siste har vært smertefrie så og si, så denne gangen har jeg laget en plan med jordmor på sykehuset på hvordan forløpet skal gå, ( så godt det lar seg gjøre) alle vet jo at en fødsel kan en nesten ikke kontrollere, men en kan gjøre de beste utav det. Fødselsangsten min er ikke så gale heller denne gangen, de hjalp meg utrolig mye å få pratet med jordmor, laget en plan, få skrevet ned smertelindringene som skal brukes. Ikke minst så er jeg så lei av graviditeter, kroppen kjennes tung og vanskelig, ryggen verker å savnet etter den muligheten å ta på seg en sokk uten å måtte sette seg i en meditasjonsstilling skal bli helt fantastisk!
Hva er mine største bekymringer med å få en baby så tett på Aurora ?
Åååh det er så mange, men igjen ikke! Jeg er livredd for at Aurora skal føle seg tilside satt, at jeg ikke klarer strekke rundt å se alle barna, å gi dem det de trenger. Det blir bare 11 mnd mellom Aurora og lille S, så de blir jo irske tvillinger som jeg har lest om. Hvorfor de kalles for akkurat det vet jeg ikke, men jeg har forstått det sånn at de kan få veldig tette bånd, noe jeg håper virkelig kommer til å skje med de to. Olivia på 2 leker nå mer med Aurora og de har begynt å finne hverandre i leken ser de ut som, noe som er utrolig koselig å rørende å se. Så jeg er evig takknemlig for at gjengen har hverandre så ikke overgangen til enda et nytt familie medlem vil bli så stor, da de er vandt med å dele på både mamma og pappa. Jeg tror og håper og at siden vi er så beviste på at ingen skal overses eller bli brukt mindre tid på så kommer dette til å gå utrolig bra. Men det vil jo alltid være en redsel jeg har, siden alle er så uendelig viktige for Meg.
hva gleder jeg meg mest til etter fødsel og tiden etter ?
Tanken på å få et familiemedlem til får hjerte til å sprenge, det er en fantastisk opplevelse uansett hvor mange barn du bærer frem, å stoltheten blir bare større og større. Jeg gleder meg til å vise frem gjengen, lukke et kapitel i livet som omhandler svangerskap, å kan følge barna til se blir voksne. Jeg gleder meg til å se hvordan forholdet til de tre jentene kommer til å bli, siden de alle er så tette. Guttene er de nye større sprang mellom så de er ikke på samme nivå som de små, men de er så trygge og ha og så omtenksomme overfor de små at der har de god støtte og pass i ungdomsårene, hihi.
ikke minst så gleder jeg meg enormt til å få kroppen min tilbake, komme meg i form. Prioritere MEG fremover, nå har jeg viet kroppen min for 5 svangerskap og vil si jeg har gjort en sinnsykt god jobb! Å det å kunne prioritere seg selv fremover skal bli så fantastisk deilig.
Nå skal jeg nyte mine siste dager med kula, for dette blir siste gang, selv om de vil føles litt trist og rart å aldri skulle gå gravid igjen. ( det sa jeg med Aurora og, ha ha ) jeg husker jeg satt på barsel i fjor mars å var så full i forskjellige følelser, de var vemodig å trist å tenke på at det var siste gang jeg skulle sitte på barsel med et nyfødt lite barn, men så var det godt å tenke på at jeg var ferdig for godt med fødsel og alt de stresset rundt det. Men nå skal vi jo gjennom det samme enda en gang, jeg er veldig spent på hvordan ting går denne gangen, å hva jeg sitter igjen med av tanker når jeg sitter på barsel med mitt aller siste barn.
0 kommentarer
