Herremann jeg var skråsikker på at overgangen fra 4 til 5 skulle hå knirkefritt! I tillegg til at jeg skulle klare å følge opp studiene og smette rett inn i en ny hverdag uten mye motstand. Å der bommet jeg kraftig denne gangen!

24 februar kom vår aller siste lille skatt Sofia til verden, i full fart. Helt perfekt og like vakker som resten av gjengen her. Tiden på barsel gjekk utrolig fort å jeg var veldig klar for å komme meg hjem å starte den nye hverdagen. Hjemme ventet de 4 spente søsken, eller heller 3 spente og min største baby som vart på dagen 11 mnd når Sofia kom til verden. Aurora hadde jo reaksjoner på at jeg var borte de 3 dagene, siden hun aldri har vært borte fra meg noen gang, å vi skulle jo helst ha startet med å vendt henne til å sove hos besteforeldre, men vi har vært syke så og si hele tiden siden oktober. Aurora taklet de på den måten som en 1 åring takler det, mye gråt avvisning og favoriserte pappaen sin, noe som var sykt vondt å kjenne på oppi hele barsel tilstanden, men igjen sykt godt at hun fant roen hos pappa mens mammsen måtte ta Sofia.

For hver dag som gjekk fant Aurora seg i at lillesøster var komt for å bli, å de to ukene der Hans skulle være hjemme nærmet seg over, herregud så jeg gruet meg til å være alene med begge små, livredd for å ikke strekke rundt. Livredd for at Aurora skulle føle seg tilsidesatt, men vi fant en måte å gjøre alt på. Når Sofia skulle ha flaske, fikk Aurora en fruktskål å sofakroken ilag med oss. Jeg hadde avtalt at besta skulle komme inn å være med oss den første uken så overgangen skulle bli litt enklere, men mannen fikk en dag på jobb så fikk vi alle omgangssyken. Sinnsykt trivelig,, var sikker på jeg skulle stryke med der jeg hang over doskålen, mens mannen sprang mellom alle rom å passet Sofia som var blitt forkjølet. Kom oss ut av spybobbla, å tenkte at nå kan de bare gå fremover, men Neida da kom feber og en grusom smertefull forkjølelse i hus. Aldri hatt så vondt i halsen noen gang, å dette fikk selvfølgelig Sofia i tillegg. Så Sofia blir 9 uker nå på fredsg. Hun har allerede rukket å fått to runder med sykdom. Å vi har hatt omgangssyken 5 ganger i hus siden januar. Å så sitter jeg å snakker ned helsesøster der hun spør « hvordan går det? Har du merket noe til barseltårer? Har du det bra?» å oppi de hele er jeg evig lykkelig, jeg sitter gladelig å sover på rumpa med en syk baby på fanget, springer mellom rommene for å sjekke de andre små, og «nyter» babybobbla som har vært sykt vanskelig denne gangen. Men likevel så utrolig bra i forhold til hvordan ting har vært.

Nå haf Aurora flyttet inn til storesøster Olivia og de deler soverom, å i de vi flyttet henne inn stoppet nattevåken og all gråten, og vi har fått et helt nytt barn i hus. Sofia skal få flytte inn med jentene til jul er planen, da er hun sterk nok til å snu seg i sengen å gi beskjed skulle det være noe. Nå føler jeg endelig at vi har funnet en ny hverdag, barna begynner å bli friske å vi har fått blitt kjent med de lille tilskudde i familien! Men fy søren så tøft og vanskelig det har vært i starten, all den dårlige samvittigheten, følelsen av å ikke strekke rundt, redselen for at Aurora skal føle seg tilsidesatt. Jeg skal ha begge jentene hjemme til høsten 2024 å nå gleder jeg meg til at de skal få ha hverandre å leike med, knytte sterke band og ha hverandre i hverdagen mens resten er på skole og i barnehagen. Denne studeringen min derimot, jeg har ikke opnet en bok siden januar, hehe så de blir en effektiv sommer for å komme seg gjennom stoffet før nytt semester starter.

Nå har vi så sykt mye å se frem til, 17 mai feiringen, vi skal ha dåp i slutten av mai og vi har fått kjørt campingvognen opp på fastplass så vi skal bruke i sommer å kose oss på. Olivia og Aurora har fått et tettere band etter at de flyttet sammen på soverommet, og de leker så fint sammen. Jeg kjenner jeg gleder meg sånn til fremtiden når Sofia kan ta del i resten av flokken. Men herremodell de har vært tøft, sinnsykt tøft! Men jeg er så utrolig lykkelig, hvem hadde trodd at jeg skulle få 5 barn, det er noe jeg tenker over hver kveld før jeg legger meg, at før jeg bikket 30 år så har jeg 5. det er helt sykt å tenke på!