Herrefred, nå er de fryktelig lenge siden jeg har vært innpå her. Dagene bare renner forbi å hverdagen er rett og slett altoppslukende.
lille Sofia har rukket å snart bli 10 mnd. Å neste mnd har jeg en tenåring i hus!
2023 har vært et helt fantastisk magisk år med flokken min, å 2024 byr på like masse spenning og morro. Det skjer mye i 2024 som vi gleder oss masse til!
hvert år pleier jeg å være ferdig med alt av julegaver, kalendergaver og nissegaver før desember kommer. Men i år er jeg fryktelig på etterslep, mangler fortsatt mange gaver i lukene til jentene! Men de er så små at de får en pakke under treet sitt hver kveld, så da er de ikke like farlig med dem. Guttene får hele kalenderen sin dagen før 1 desember.
så har vi prøvd oss på et par kakebakinger, noe som ble veldig vellykket, så vellykket at vi ikke har igjen en eneste kake, så nå gidder jeg faktisk ikke vurdere å starte opp med en ny deig igjen, siden formen min er helt elendig for tiden. Denne uken skal jeg få unnagjort alt av pakker som mangler, jeg må få vasket ned huset før helgen kommer, og så kan julefreden senke seg! Men vi er altså ikke i rute, på en flekk.
Etter julerushet har roet seg, og vi har fått unnagjort en del lekser, så skal bloggen bli mer prioritert fremover. Jeg er fortsatt hjemmeværende med mine to minste, noe som er så ufattelig koselig, å jeg føler meg utrolig heldig som får mulighet til å ha de hjemme så lenge. Så vi skal bare nyte tiden sammen, for en dag om ikke så lenge så kaller arbeidslivet, og barnehagen. Men det er virkelig lov å drømme seg bort til en verden der de var fullt mulig å ha de hjemme til skolestart, hadde ikke det vært magisk ?
Det var det første som slo meg i tankene når testen lyste positivt på denne tiden i fjor, med en baby på armene og en 1 åring springende rundt, hvordan i huleste skulle jeg få tid til Alt? Svaret er ganske sikkert, du får ikke tid til alt.
jeg har nå siden november 2019 nesten blitt en ”hjemmeværende” mamma, med hendene fulle av bleieskift og babykos, jeg var som regel alltid på farten å reiste rundt, hadde alltid en liten krabat på slep å det var aldri noe stress. Så kom lille Aurora til verden 19 mnd etter Olivia, å den overgangen gjekk over all forventning, kunne fortsatt suse rundt, huset på stell å hadde dagene kun til Aurora mens resten av gjengen var på skole og i barnehage, for ja Aurora var 4 babygullet i rekka.
jeg hadde stålkontroll, null stress! Mestret både barnehage sammenkomster, elevsamtaler, møter, det sosiale liv og hjemmet på egen hånd. Men så står jeg der 2 mnd etter fødsel, en ferdig arrangert stor dåp og to grillavslutning unnagjort med en lysende positiv test. Herre min hatt hvordan skal dette her gå? Det blir jo 11 mnd mellom sistemann og Aurora.
Svangerskapet var beintøft, det er ikke til å legge skjul på, men likevel farta vi rundt, var med på sosiale ting, shina huset hver kveld og styrte på som vanlig til lille Sofia kom til verden på dagen 24.3.2023. Det er akkurat 11 mnd mellom Sofia og Aurora, så godt det lar seg gjøre. For Aurora kom 24.02.2022. Slå den du!
Overgangen var knall tøff, det har vært 3 mnd med sinnsykt dårlig samvitighet, du vet, den stemmen som alltid ligger i bakhodet ditt å forteller deg at det er du som burde lagt Aurora i kveld, lest den boka eller tatt hun med ut på trilletur. Eller den stemmen som sier at det var du som burde gitt Sofia den flasken før den gode luren på dagtid, eller busset henne i søvn når uroen kom. Den dumme samvittigheten som forteller deg at du strekker ikke rundt, er ikke god nok eller klarer ikke håndtere alt på egenhånd. Det har vært beintøft. Masse våkenetter, uro fra Aurora, Uro på Sofia som har så mange små rundt seg, men vi har endelig komt oss på en plass vi trives. Olivia stakkars, som skulle hatt egentid med mammaen sin, men må dele egentid ilag med alle andre.
Nå har jeg begge de minste hjemme, og skal ha de hjemme sammen til høsten 2024, å endelig nå er jeg begynt å glede meg. Sofia som har fått gode rutiner, sover natta gjennom fra 19.00 Aurora som er blitt vand med at Sofia er en del av flokken. Olivia elsker lille søstra si og er ofte borte å synger, koser med å gir leiker. Endelig har vi komt oss over 3 mnds kneika, å det føles magisk!
Mine beste tips for å overleve 3 under 3, ikke ha en eneste forventning. Ta dagene som de kommer.
ikke lag avtaler eller planer, turen til helsestasjonen er nok for å lage kaos den dagen.
ha alltid klar en skål med frukt eller noe spennende Storesøsken kan leke med mens du må mate babyen.
når du er på ha handling, handl inn et lass så du slepper å reise spontant på butikken de første 2-3 mnd.
nyt hvert sekund du får med de små, for det går utrolig fort.
stålsett deg for dusk, et lass med klesvask og rot i huset. De neste 3 mnd dine vil hverdagen kun bestå av bleieskift, shuffling mellom 3 små som trenger deg på forskjellige måter. Heldigvis har jeg en magisk samboer som er så fantastisk flink med barna. Så overgangen kunne ikke gått bedre, selv om det har vært utrolig tøft, spesielt mentalt.
I tillegg har jentene verdens beste brødre, selv om Olivia elsker å terge på bror sin på 8 som fyrer tilbake så har ho største på 12 å gjemme seg i armene på når de braker løst. Hverdagen er kaos, lykke, masse kjærlighet å sinnsykt masse klesvask. Med det viktigeste du må huske på som mamma, er at du gjør en god nok jobb, du er bra nok å du er verdifull. Om jeg kunne valgt igjen, hadde jeg tatt samme valget? Ja ! Men det blir ikke noe baby nr 6 for å si det mildt, hehe
Nå skal jeg senke skuldrene etter en travel mai mnd med dåp og 17 mai, som er den mest travle dagen i hele året, og nyte siste ukene med de to minste hjemme alene før sommerferien starter å jeg har hele flokken hjemme, kanskje på tide å venne Sofia til å sove på rommet under lur siden hun sover utrolig dårlig i stua med resten av søskena springende rundt. 🌸
Herremann jeg var skråsikker på at overgangen fra 4 til 5 skulle hå knirkefritt! I tillegg til at jeg skulle klare å følge opp studiene og smette rett inn i en ny hverdag uten mye motstand. Å der bommet jeg kraftig denne gangen!
24 februar kom vår aller siste lille skatt Sofia til verden, i full fart. Helt perfekt og like vakker som resten av gjengen her. Tiden på barsel gjekk utrolig fort å jeg var veldig klar for å komme meg hjem å starte den nye hverdagen. Hjemme ventet de 4 spente søsken, eller heller 3 spente og min største baby som vart på dagen 11 mnd når Sofia kom til verden. Aurora hadde jo reaksjoner på at jeg var borte de 3 dagene, siden hun aldri har vært borte fra meg noen gang, å vi skulle jo helst ha startet med å vendt henne til å sove hos besteforeldre, men vi har vært syke så og si hele tiden siden oktober. Aurora taklet de på den måten som en 1 åring takler det, mye gråt avvisning og favoriserte pappaen sin, noe som var sykt vondt å kjenne på oppi hele barsel tilstanden, men igjen sykt godt at hun fant roen hos pappa mens mammsen måtte ta Sofia.
For hver dag som gjekk fant Aurora seg i at lillesøster var komt for å bli, å de to ukene der Hans skulle være hjemme nærmet seg over, herregud så jeg gruet meg til å være alene med begge små, livredd for å ikke strekke rundt. Livredd for at Aurora skulle føle seg tilsidesatt, men vi fant en måte å gjøre alt på. Når Sofia skulle ha flaske, fikk Aurora en fruktskål å sofakroken ilag med oss. Jeg hadde avtalt at besta skulle komme inn å være med oss den første uken så overgangen skulle bli litt enklere, men mannen fikk en dag på jobb så fikk vi alle omgangssyken. Sinnsykt trivelig,, var sikker på jeg skulle stryke med der jeg hang over doskålen, mens mannen sprang mellom alle rom å passet Sofia som var blitt forkjølet. Kom oss ut av spybobbla, å tenkte at nå kan de bare gå fremover, men Neida da kom feber og en grusom smertefull forkjølelse i hus. Aldri hatt så vondt i halsen noen gang, å dette fikk selvfølgelig Sofia i tillegg. Så Sofia blir 9 uker nå på fredsg. Hun har allerede rukket å fått to runder med sykdom. Å vi har hatt omgangssyken 5 ganger i hus siden januar. Å så sitter jeg å snakker ned helsesøster der hun spør « hvordan går det? Har du merket noe til barseltårer? Har du det bra?» å oppi de hele er jeg evig lykkelig, jeg sitter gladelig å sover på rumpa med en syk baby på fanget, springer mellom rommene for å sjekke de andre små, og «nyter» babybobbla som har vært sykt vanskelig denne gangen. Men likevel så utrolig bra i forhold til hvordan ting har vært.
Nå haf Aurora flyttet inn til storesøster Olivia og de deler soverom, å i de vi flyttet henne inn stoppet nattevåken og all gråten, og vi har fått et helt nytt barn i hus. Sofia skal få flytte inn med jentene til jul er planen, da er hun sterk nok til å snu seg i sengen å gi beskjed skulle det være noe. Nå føler jeg endelig at vi har funnet en ny hverdag, barna begynner å bli friske å vi har fått blitt kjent med de lille tilskudde i familien! Men fy søren så tøft og vanskelig det har vært i starten, all den dårlige samvittigheten, følelsen av å ikke strekke rundt, redselen for at Aurora skal føle seg tilsidesatt. Jeg skal ha begge jentene hjemme til høsten 2024 å nå gleder jeg meg til at de skal få ha hverandre å leike med, knytte sterke band og ha hverandre i hverdagen mens resten er på skole og i barnehagen. Denne studeringen min derimot, jeg har ikke opnet en bok siden januar, hehe så de blir en effektiv sommer for å komme seg gjennom stoffet før nytt semester starter.
Nå har vi så sykt mye å se frem til, 17 mai feiringen, vi skal ha dåp i slutten av mai og vi har fått kjørt campingvognen opp på fastplass så vi skal bruke i sommer å kose oss på. Olivia og Aurora har fått et tettere band etter at de flyttet sammen på soverommet, og de leker så fint sammen. Jeg kjenner jeg gleder meg sånn til fremtiden når Sofia kan ta del i resten av flokken. Men herremodell de har vært tøft, sinnsykt tøft! Men jeg er så utrolig lykkelig, hvem hadde trodd at jeg skulle få 5 barn, det er noe jeg tenker over hver kveld før jeg legger meg, at før jeg bikket 30 år så har jeg 5. det er helt sykt å tenke på!
Nei så klart er den ikke det ! Jeg er en som liker å gjøre alt i siste liten, eller når fødselen er igang å jeg springer rundt i huset som en hodeløs høns, å i pakkingen så kommer jeg nok til å glemme 90% av alt jeg burde ha med, mens jeg tar med mye tull jeg ikke trenger. Men skal gjøre et nytt forsøk i kveld å det er å pakke den baggen’! Lille S sin bag er pakket og klar heldigvis, men det er jo så mye koseligere å pakke babybaggen en sin egen.
Er jeg mentalt klar for dette nå?
Blir en noensinne klar for en fødsel? Alle mine fødsler har gått ganske bra, selv om jeg mener det har vært en tortur uten like. Mine to siste har vært smertefrie så og si, så denne gangen har jeg laget en plan med jordmor på sykehuset på hvordan forløpet skal gå, ( så godt det lar seg gjøre) alle vet jo at en fødsel kan en nesten ikke kontrollere, men en kan gjøre de beste utav det. Fødselsangsten min er ikke så gale heller denne gangen, de hjalp meg utrolig mye å få pratet med jordmor, laget en plan, få skrevet ned smertelindringene som skal brukes. Ikke minst så er jeg så lei av graviditeter, kroppen kjennes tung og vanskelig, ryggen verker å savnet etter den muligheten å ta på seg en sokk uten å måtte sette seg i en meditasjonsstilling skal bli helt fantastisk!
Hva er mine største bekymringer med å få en baby så tett på Aurora ?
Åååh det er så mange, men igjen ikke! Jeg er livredd for at Aurora skal føle seg tilside satt, at jeg ikke klarer strekke rundt å se alle barna, å gi dem det de trenger. Det blir bare 11 mnd mellom Aurora og lille S, så de blir jo irske tvillinger som jeg har lest om. Hvorfor de kalles for akkurat det vet jeg ikke, men jeg har forstått det sånn at de kan få veldig tette bånd, noe jeg håper virkelig kommer til å skje med de to. Olivia på 2 leker nå mer med Aurora og de har begynt å finne hverandre i leken ser de ut som, noe som er utrolig koselig å rørende å se. Så jeg er evig takknemlig for at gjengen har hverandre så ikke overgangen til enda et nytt familie medlem vil bli så stor, da de er vandt med å dele på både mamma og pappa. Jeg tror og håper og at siden vi er så beviste på at ingen skal overses eller bli brukt mindre tid på så kommer dette til å gå utrolig bra. Men det vil jo alltid være en redsel jeg har, siden alle er så uendelig viktige for Meg.
hva gleder jeg meg mest til etter fødsel og tiden etter ?
Tanken på å få et familiemedlem til får hjerte til å sprenge, det er en fantastisk opplevelse uansett hvor mange barn du bærer frem, å stoltheten blir bare større og større. Jeg gleder meg til å vise frem gjengen, lukke et kapitel i livet som omhandler svangerskap, å kan følge barna til se blir voksne. Jeg gleder meg til å se hvordan forholdet til de tre jentene kommer til å bli, siden de alle er så tette. Guttene er de nye større sprang mellom så de er ikke på samme nivå som de små, men de er så trygge og ha og så omtenksomme overfor de små at der har de god støtte og pass i ungdomsårene, hihi.
ikke minst så gleder jeg meg enormt til å få kroppen min tilbake, komme meg i form. Prioritere MEG fremover, nå har jeg viet kroppen min for 5 svangerskap og vil si jeg har gjort en sinnsykt god jobb! Å det å kunne prioritere seg selv fremover skal bli så fantastisk deilig.
Nå skal jeg nyte mine siste dager med kula, for dette blir siste gang, selv om de vil føles litt trist og rart å aldri skulle gå gravid igjen. ( det sa jeg med Aurora og, ha ha ) jeg husker jeg satt på barsel i fjor mars å var så full i forskjellige følelser, de var vemodig å trist å tenke på at det var siste gang jeg skulle sitte på barsel med et nyfødt lite barn, men så var det godt å tenke på at jeg var ferdig for godt med fødsel og alt de stresset rundt det. Men nå skal vi jo gjennom det samme enda en gang, jeg er veldig spent på hvordan ting går denne gangen, å hva jeg sitter igjen med av tanker når jeg sitter på barsel med mitt aller siste barn.
God søndag kjære leser, i dag har vi hatt en «rolig» vaske huset dag, baket fastelavens boller og hatt en liten tur ut i snøen. Driver å fikser på jenterommene, som er et av mine favoritt rom i hjemmet.
Aurora sitt soverom!
Her har jeg byttet ut gardinene med offwhite istedenfor siden den lilla vart for kort og ikke passet inn i de fargene jeg allerede har brukt på rommet. Aurora skal og dele soverom med lille søsteren sin som kommer om noen dager, men de blir ikke før mot jul igjen, enn så lenge skal begge de minste sove inne hos meg, så lenge de ikke blir forstyrret osv av hverandre. det gjenstår litt mer interiør og oppbevaring til lekene hennes, siden stuen flyter over for tiden, med alle sine leker. Her har jeg i motsetning til Olivia sitt soverom brukt newbie sin nydelige tapet på ene veggen som en kontrastvegg og malt resten av rommet i norsjö sin farge linnen canvas. Den er ganske varm beige noe som ikke kommer godt frem på bildet ser jeg.
–hvor lenge sov dine barn inne hos deg før de flyttet på nytt soverom?
Olivia sitt soverom !
Her er da prinsesse rommet til Olivia, det har fått newbie sin søte forest tapet på 3/4 vegger og siste kontrastveggen er en annen tapet fra newbie kolleksjonen. Jeg er nesten litt misunnelig på rommene til desse snuppene, men Olivia har et skikkelig prinsesse rom! Sengehimmelen lagde jeg selv siden jeg føler de som henger rett over hodene på barna blir så trange. Gutterommene de blir mer personlige da guttene er blitt så store, at jeg føler jeg må til å be om tillatelse til å legge ut. De blir mer skjermet hvertfall han på 12. håper du får en fin søndag, nå skal vi slappe av å nyte en siste episode farmen kjendis før vaskerommet må sorteres og alle baggene må pakkes før fødsel.
Jeg tror jeg seriøst blir gal snart, det er noe med den siste tiden av svangerskapet der en helst skal hvile mye, slappe av, få lader opp batteriene til en eventuell fødsel osv osv osv, men her er jo null sjangs for det der . Barna sover jo fint hele natten, Aurora og, kanskje hun våkner for litt vann og tutten sin men ellers ingenting å klage over, hu sover fra 19.00-07.00 så heldig der. Men jeg derimot skal jo opp 10 ganger for natten for å gå på do, å så ikke for å glemme halsbrannen som gjør de fysisk umulig å ligge flatt/ godt om nettene, så en våkner hver halvtime for smerter all over the place. Så er de opp igjen for å kaste opp alt en kan for å ha en sjangs til å sove igjen, å sånn går nettene.
jeg kjenner at nå er jeg så trett og lei, sulten! Jeg vil ha skikkelig mat igjen, drikke ! Ikke leve på melk for det er de som smaker minst vondt når de kommer opp igjen, det skal bli en drøm å bli ferdig! Jeg håper bare virkelig at lille som kommer nå har like godt sovehjerte som resten av gjengen her, for det tar virkelig på å ikke få sovet i de hele tatt. Nå har jeg vekt den stakkars mannen så han kan ta barna mens jeg prøver på noen timer til med søvn. Skallebank til tusen og følelsen av fyllesjuke er det vi sto opp med i dag. Men det er nedtelling, jeg bare ber om at lille kommer denne uken.
Å bære frem 3 vakre skatter på under 3 år tar på kroppen, men det tar og veldig mye på psyken, selv om det er selvvalgt og er veldig stort ønske alle de små, så er selve svangerskapet og hele den prosessen en skal igjennom ganske stor, slitsom, tung og til tider veldig demotiverende. Jeg har ikke verdens beste svangerskap, men jeg er ikke i nærheten av å ha vanskelige svangerskap heller. Men jeg har selvfølgelig mine komplikasjoner, og utfordringer å stri med gjennom denne prosessen, på lik linje med andre. Noen er kjempe heldige å nesten ikke merker at en er gravid, mens andre blir innlagt med intravenøs grunna hypermesis. Jeg er selvfølgelig sjeleglad for at jeg ikke er i den kategorien hypermesis. Selv om jeg har kvalme og oppkast gjennom hele svangerskapet, utmattelse og en ekstrem halsbrann som gjør til at alt jeg spiser kommer opp igjen. Men motivasjonen for å komme seg gjennom fødselen er enorm når jeg vet at i de barnet er ute så forsvinner alt av plager ?! Er ikke de helt sykt å tenke På. Aldri har jeg opplevd noe så smertefullt som brått slutter å gjøre vondt, brått får du god plass til å puste, halsbrannen den bare fordufter? Det er helt fascinerende.
Men savnet på å kunne spise akkurat hva en ønsker seg er enormt denne gangen kjenner jeg, bare det å kunne nyte et glass rødvin, spekekjøtt, og ikke minst drikke urteteen min som jeg er avhengi av for å ha en god fordøyelse, den kan ikke inntas når en er gravid, noe som har vært trøblete for min del. Jeg gleder meg til å kunne leke på gulvet med Aurora og Olivia uten å få smerter i bekken og bruke år på å reise meg, ta på sokker, sko.. klær som passer. Jeg har bestemt meg for at nå er de min tid fremover, nå skal jeg få tilbake formen min, endelig kan jeg få tatovert ferdig armen som jeg har måtte utsette i 3 år, det er små uviktige ting i livet men ting som blir så store for enn selv for en kan endelig gjøre alt en vil igjen.
Men det største av alt, hvor heldig jeg er som faktisk har fått muligheten til å bære frem 5 friske barn, ( snart ) at kroppen min har klart å bære de frem uten alvorlige komplikasjoner, for tidlig fødsel, svangerskaps diabetes , forgiftning osv, at helsen min egentlig har vært på topp hele veien, at jeg i tillegg klarer å ta meg av gjengen min samtidig som jeg bærer på 3 barnet på under 3 år. At helsen min igrunn er så god, jeg er egentlig evig takknemlig for kroppen min, og stolt. Spesielt når jeg tenker over hva den har skapt, hva kvinnekroppen får til! Det er så rått, å de burde vært stor respekt til oss kvinner , som faktisk gjør dette gang på gang, utsetter oss selv for helse risiko, alle restriksjonene. Men den gleden du sitter igjen med når du holder ditt nyfødte barn er overveldende, vakkert, spesielt, rett og slett umulig å beskrive, der er en enorm følelse av lykke og kjærlighet på et helt annet nivå enn en noen gang kan forestille seg. Å den følelsen endrer seg ikke selv om de er 3. 4 eller 5 mann som kommer til verden. Jeg gleder meg enormt til å få holde siste, bli kjent med lille.
Nå nærmer hele fødselen seg med stormskritt, å det føles så absurd siden det er under 1 år siden sist fødsel, all ære til kvinnekroppen som er så RÅ! Som kan bære frem et barn rett etter en fødsel. Dette blir jo min 3 fødsel på under 3 år, å en fødsel i seg selv synes jeg er de mest skremmende å voldsomste som finnes så er de og veldig spesielt, det at det kommer et helt nytt liv, fascinerer meg.
Jeg er jo humoristisk nok livredd for en fødsel, det er fødselsangst, det er stress å noe jeg ikke klarer helt så «frem til» da jeg med alle mine har kun fokusert på smerten og frykten for at noe skal gå galt, å ikke det at det faktisk kommer er lite menneske til verden, å ikke minst at det stakkars barnet har det nok værre enn meg, som må skvises ut av en trang gang. Med alle mine har jeg gått overtid, med nummer 1 så gjekk jeg 10 dager over, da startet fødselen av seg selv på den dagen jeg skulle inn å settes igang. Samme med fødsel nummer 2, da gjekk jeg 9 dager over og kom inn klokken 08.00 når jeg hadde time for igangsetting klokken 09.00 med nummer 3, så gjekk jeg til dag 11, da var de ingen tegn til modning og måtte til på modningspiller og innleggelse, hun kom på dag 12. med siste fødselen som var fødsel nummer 4, vart jeg satt igang 8 dager på overtid, å den fødselen var den værste og beste fødselen av alle. Det som var så grusomt med hele den prosessen her var den sinnsyke fødselesangsten som slo seg i meg, å ikke ha kontroll over sine egne følelser og i tillegg skal ha fokus på en fødsel var grusomt. De tok vannet på meg klokken 17.00 og håpte ting skulle starte av seg selv, noe de ikke gjor. Så når klokken var 20.00 vart e satt på drypp. Det var utrolig lite som skjedde før klokken bikket 21.00 da gjekk jeg fra 4-10 cm på 10 minutt og ut kom Aurora før klokken var halv 10.
Alle fødslene mine har gått ganske kjapt i det fødselen starter, så er utrolig spent på hvordan denne gangen blir. Siden jeg fikk panikkanfall under forrige fødsel fikk jeg en samtale og en fødselsplan på sykehuset på hvordan vi skal best mulig gjøre det denne gangen, og en igangsettingstime som er 4 dager over termin. Jeg takler fødselssmertene utrolig dårlig og går rett i grus når fødselen starter, så de to siste fødslene har jeg fått lagt inn epidural før fødsel var startet og pudendal når pressriene startet. Så dette er lagt inn i fødebrevet og blitt lovd så lenge ikke minste finner ut at ho skal ut på første vanlige rie.
Dette svangerskapet har gått så utrolig fort syns jeg, det har ikke vært tid til å fokusere så mye på utviklingen hos meg selv, eller fokus på uketallene, siden jeg har jo en baby i hus, å 3 andre som krever sitt. Så det blir utrolig spennende hvordan overgangen vil bli med en nyfødt og ei lita snuppe som fyller 1 år neste mnd. Så kjenner jeg litt bekymring overfor Olivia som er 2, det gjekk veldig fint når Aurora kom til verden. Det var lite «sjalusi» selv om jeg føler ordet sjalusi er feil, men det vart veldig lite styr. Så jeg tror og håper det vil bli en smude overgang denne gangen og, nå har de jo så mange søsken, at de har og hverandre til å underholde å leke med, i tillegg så er jeg veldig bevist og opptatt av at alle skal sees, å bare det i seg selv gjør til at jeg føler det kommer til å gå fint, men tanken på å ikke strekke rundt vil jo alltid kverne i bakhodet.
I morgen må jeg få pakket min egen fødebag, noe jeg ikke har startet med. Eneste jeg har laget til der er juicen jeg skal ha med under fødsel, priceless.. så den baggen må gjøres klar i morgen siden jeg har en time inn på sykehuset mandag. Så må baggen til Aurora pakkes å gjøres klar siden ho skal få reise på overnatting til besta og besten. Så er det tusen ting i huset jeg skal få ferdig før uken, ( jeg er alltid forsinket med alt jeg skal gjøre) så i kveld skal jeg nyte sofaen, en lang varm dusj og tv tid. Så blir morgendagen brukt til å få ferdig siste gjøremål før lille trille kommer til verden. Olivia og Isak skal til besta på dagtid for å bake fastelavensboller, så da har jeg noen timer fri til å få gjort mest mulig. Håper alle har en super helg, !
Tenkte jeg skulle lage et innlegg i mnd som blir et slags samlet innlegg for hver mnd. Å Januar er i mine øyne den værste mnd, mnd men og den beste siden begge guttene er født i den. Jeg er typen som ikke er glad i vinter, verken kulde eller snø. Snø er kun ok på fjellet når en kan stå på ski/slalåm, og desember når det er jul, for en får ikke skikkelig julestemning uten snø. Men når desember er over og januar så kan den snøen pelle seg langt vekk, nå trenger vi D vitamin og vår! Varme, sommer og sol. Men tilbake til min fantastiske plan om en mnds update. Tenker jeg starter med en sånn kjent stikkordsliste, kanskje det er flere som kan relatere til den listen, spesielt om du har små barn.
sykdom
syykdom
syyyydom
bursdagsfeiring ( ødelagt grunna sykdom)
klassefester
Syyykdom
Å ja? nevnte jeg sykdom?
sånn ser da min fantastiske Januar ut i år ! Jentene entra nye året med infeksjonsutløst astma, feber, en eller Anna form for virus som jeg ikke helt fikk taken på hva var, men ikke flunsa.. så når de endelig var komt seg, fikk eldstemann omgangssyken, jeg jubla høyt å var i ekstase, helt fantastisk, not. Men vi klarte begrense de sånn at der var ingen andre i huset som fikk det, men han begynte selvfølgelig å spy natt til bursdagen til Isak så der var jo krise, satt igjen en sønderknust 8 åring som hadde gledet seg til stor feiring.. så neste år må Berre den bursdagen hass bli storslagen! Så fikk vi en uke og faktisk 2, uten noe, alle sov fint om nettene, tenkte yes nå er vi ferdig.. men så begynte de påan igjen, Olivia kom hjem fra bhg med hoste og feber, så var det påaen igjen med den samme driten som vi har hatt gjennom hele julen, eller egentlig siden november.
Nå er vi endelig komt til februar, termin mnd det er siste innspurt med det meste, men hvem ligger med sår hals, tappa for energi? Jo det er mammsen i hus, sånn forbereder vi oss her på fødsel, med kols, dårlig helse, en kropp som helst vil gå i dvale, å en motivasjon som e tammere enn dassen sjøl. Så januar mnd det er ikke min favoritt mnd, forsåvidt ikke februar å halve mars heller, men mars da nærmer du deg noe. Vi er jo tross alt i siste vintermnd, jeg bruker det som en motivasjon.
Her må jeg bare legge med et bilde som viser lykken min en sommerdag, det er varmt, god stemning. Sommer ! Jeg er ikke skapt for denne årstiden her
-hvordan startet du ditt nye år ? Slapp du unna syken eller ligger du og strak ut ?
Nå vil kanskje denne bloggen handle litt mer om bebiser og fødsel og barsel i første omgang en den vil omhandle oppussing og alt annet, noe som sånn sett ikke er så rart siden jeg står midt oppi en ny runde med alt de der igjen. Å selv om det faktisk er bare 11 mnd siden forrige fødsel så føles de rett og slett ut som jeg starter på nytt, om du forstår ?
Bare at denne gangen har jeg ingenting på stell føles de ut som, fødebaggen er ikke klar, den pleier jo alltid være klar 2-3 mnd før fødsel, ikke fått laget til alle flaskene til sistemann, men jeg har fått vasket opp klærne hennes, fått de på plass i kommoden og nå skal jeg dra det 3 stellebordet i hus, syns nesten litt synd i mannen som må flytte på alt dette rotet. Men først kastet jeg ut der vi hadde, godtroende om at jeg hadde plass til badekaret på badet, og kunne bruke vasken som stellebenk, der funket dårlig. Fant et brukt stellebord, henter de og det er de mest upraktiske jeg har dradd i hus, ikke minst så måtte samboer demontere hele bordet for å få de i hus. Han blir i kjempe ekstase når han må hente nytt å demontere to, hehe. Men han slepper å føde! Det er et argument jeg lever på for tiden
Så når vi snakker om den kjente fødebaggen, lille sin bag er så og si ferdig, den mangler en nattdrakt og hentesettet sitt, som er under produksjon hos mamma. jeg har da pakket for en uke ser jeg, men det gjør jeg uansett hva jeg skal, det er jo grett å ha noe å variere i tenker jeg, vi har bare med 4 hedrakter, 6 bodyer, strømpebukser, 4 bukser og sokker. Turban og en drøss smokker. Viktig at smokken matcher til outfiten.
Når det gjelder meg selv, så må jeg kanskje starte snart, så tenker den baggen skal være pakket og klar til helgen igjen, siden de nærmer seg enormt, jeg har sinnsykt med kynnere og nedpress. Å energinivået mitt er stigende, så det kan vel ikke bety annet en at det nærmer seg med stormskritt.
Nå i skrivende stund skulle vi helst ha jobbet med innleveringer, siden målet mitt var å få levert inn mest mulig før lille skal komme til verden, men istede så går vi inn og ut for å legge ned en snuppe på 10 mnd som e meir opptatt av å hoppe i sengen sin en å sove, overtrøtt er vel riktige ordet. Skal lage et innlegg om hvilket yrke jeg har og hva jeg studerer og hva målene mine er fremover og når jeg skal ut igjen i arbeid. Men det får vente litt med, for det var denne baby boblen da ?
